Mitokondrier og ATP: slik virker rødt lys på cellene dine

Hver bevegelse du gjør, hver tanke og hver reparasjonsprosess i huden din krever energi. Denne energien lages av mitokondriene i cellene dine, i form av et molekyl som kalles ATP.

I denne forklaringen kan du lese om hvordan det fungerer, hva rødt og nær-infrarødt lys har med denne prosessen å gjøre, og hva forskning viser og ikke viser om dette.

Hva er mitokondrier?

Mitokondrier er små strukturer i nesten alle cellene dine. De kalles ofte cellens kraftverk fordi de omdanner næringsstoffer og oksygen til brukbar energi.

Celler som bruker mye energi, som cellene i hjertet, hjernen og musklene, inneholder flest. En muskelcelle kan ha hundrevis til tusenvis av dem.

Hva er ATP, og hvorfor trenger du det?

ATP (adenosintrifosfat) er kroppens energivaluta. Muskler som trekker seg sammen, nerver som overfører signaler og celler som reparerer seg: Alle bruker ATP.

Når en celle trenger energi, spaltes ATP til ADP og en fosfatgruppe. Da frigjøres energi. Deretter omdanner mitokondriene ADP tilbake til ATP, og slik fortsetter det hele dagen.

Kroppen lagrer nesten ikke ATP. Den lager det hele tiden på nytt. Det anslås at du i løpet av en dag omsetter omtrent din egen kroppsvekt i ATP.

Hvordan lager mitokondriene ATP?

Det skjer i tre trinn.

1. Glykolyse

I væsken i cellen brytes glukose ned til pyruvat. Dette gir en liten mengde ATP og kan også skje uten oksygen.

2. Sitronsyresyklusen

Pyruvat går inn i mitokondriene og brytes videre ned. Da dannes de energirike molekylene NADH og FADH₂, som trengs til det siste trinnet.

3. Elektrontransportkjeden

Det er her det aller meste av ATP-en blir laget. I den indre membranen i mitokondriene overfører fire proteinkomplekser elektroner til hverandre. Dermed oppstår et slags vanntrykk av protoner, som driver en «turbin»: enzymet ATP-syntase.

På slutten av kjeden finner vi cytokrom c-oksidase (kompleks IV). Dette enzymet overfører elektronene til oksygen. Det er nettopp dette enzymet som spiller hovedrollen ved rødt lys.

Hva gjør rødt lys med mitokondriene dine?

Cytokrom c-oksidase inneholder kobber- og jernsentre som kan absorbere lys (Karu, 2010). Forskning på denne effekten gjelder lys på omtrent 590 til 1100 nm: fra guloransje, via rødt, til nær-infrarødt.

Bremsen som løsner

Den vanligste forklaringen handler om nitrogenmonoksid (NO). Dette molekylet kan binde seg til cytokrom c-oksidase og fungerer da som en brems: Oksygen kan binde seg dårligere, og energiproduksjonen går langsommere.

Lys med riktig bølgelengde kan frigjøre NO fra enzymet. Dermed kan oksygen binde seg igjen, elektronene strømmer raskere gjennom, og ATP-produksjonen øker (de Freitas & Hamblin, 2016).

Hva som skjer videre

Etter dette første trinnet følger signaler i cellen, blant annet via en kortvarig økning i reaktive oksygenforbindelser og via kalsium. Disse signalene aktiverer gener som er knyttet til reparasjon, celledeling og cellens eget antioksidantforsvar (de Freitas & Hamblin, 2016; Maghfour et al., 2024).

Ikke hele historien

Forskere er ennå ikke enige om at cytokrom c-oksidase er den eneste forklaringen. Det finnes også tegn på andre mekanismer, som lysfølsomme ionekanaler og en effekt på vann i cellen (Hamblin & Liebert, 2022). Mekanismen blir derfor fortsatt grundig undersøkt.

Hva viser forskning på mennesker?

Det meste av forskningen på mitokondrier er gjort i celler og dyr. Det finnes også studier på mennesker. Her er noen eksempler:

• Måling i kroppen. Forskere belyste underarmen til 11 friske deltakere med laserlys på 1064 nm og målte med spektroskopi en økning i oksidert cytokrom c-oksidase og oksygenrikt blod, sammenlignet med placebo (Wang et al., 2016). Senere så de det samme i den prefrontale hjernebarken (Wang et al., 2017).
• Hud. I en kontrollert studie med 136 deltakere fikk behandlingsgruppene 30 økter med rødt lys eller rødt lys pluss nærinfrarødt lys. De viste en forbedring i hudens ruhet og i kollagentettheten målt med ultralyd, sammenlignet med kontrollgruppen (Wunsch & Matuschka, 2014).
• Rynker rundt øynene. Hos 137 kvinner førte 10 økter med lys på 590 nm eller 660 nm til omtrent 30 % mindre rynkevolum rundt øynene (Mota et al., 2023).

Oversiktsstudier tar også et forbehold: Mange studier er små, bruker ulike innstillinger og er noen ganger finansiert av produsenter (Glass, 2021). Se derfor på forskning som en veiledning, ikke en garanti.

Mer er ikke alltid bedre

Lys virker etter en såkalt bifasisk doserespons. For lite lys gjør lite. En passende dose gir størst effekt. Ved mye mer lys avtar effekten igjen (Huang et al., 2011).

Derfor handler det ikke bare om bølgelengden, men også om lysstyrken, avstanden og varigheten av en økt (Maghfour et al., 2024). Følg den anbefalte økttiden i bruksanvisningen til apparatet ditt.

Hvilke bølgelengder er best undersøkt?

For mitokondrier handler det om tre grupper:

• Guloransje lys (rundt 590 nm) virker i de øverste hudlagene.
• Rødt lys (omtrent 600 til 700 nm) virker hovedsakelig i huden.
• Nær-infrarødt lys (omtrent 700 til 1100 nm) trenger dypere.

Vil du vite hva hver bølgelengde gjør og hvor dypt den trenger inn? Les forklaringen vår om bølgelengder for rødt lys.

Hvordan støtter du mitokondriene dine i hverdagen?

Lys er bare én faktor. Grunnlaget ligger i livsstilen din:

• Bevegelse. Spesielt utholdenhetstrening får kroppen til å lage flere og bedre mitokondrier, og styrketrening bidrar til å holde musklene ved like.
• Søvn. Under søvnen reparerer cellene seg og rydder opp i skadede deler.
• Variert kosthold. Mitokondriene dine trenger blant annet B-vitaminer, jern og magnesium for å fungere godt.
• Dagslys. Sollys inneholder naturlig rødt og nær-infrarødt lys. Å gå ut en tur er alltid en god start.

Rødt lysterapi kan være et supplement, ikke en erstatning.

Ofte stilte spørsmål

Kan rødt lys reparere mitokondriene dine?

Forskning viser at rødt og nær-infrarødt lys kan øke aktiviteten til cytokrom c-oksidase. Om dette gir en merkbar endring for deg, avhenger av situasjonen din, dosen og hvor ofte du bruker det. Resultatene varierer fra person til person.

Hvor lang tid tar det før du merker noe?

I hudstudiene ovenfor ble det målt etter 10 økter på 4 uker og etter 30 økter på omtrent 15 uker. Regelmessighet er viktigere enn lange økter.

Trenger lyset gjennom klær?

Knapt nok. Klær blokkerer det meste av lyset. Bruk derfor rødt lys på bar hud.

Er rødt lys trygt?

Rødt lysterapi tolereres generelt godt i forskning. Den vanligste rapporterte bivirkningen er midlertidig rødhet i huden (Maghfour et al., 2024). Unngå å se direkte inn i lyset over lengre tid, og følg bruksanvisningen for enheten din. Har du plager eller bruker du medisiner som gjør deg lysfølsom? Rådfør deg med legen din først.

Les mer

• Bølgelengder for rødt lys: hva gjør 590 til 1072 nm?
• Forklaring av rødt og infrarødt lys
• Forklaring av rødt lysterapi

Kilder

1. de Freitas LF, Hamblin MR. Foreslåtte mekanismer for fotobiomodulering eller lysterapi på lavt nivå. IEEE Journal of Selected Topics in Quantum Electronics, 2016. Se studien
2. Karu T. Mitokondrielle mekanismer ved Photobiomodulation i lys av nye data om ATPs mange roller. Photomedicine and Laser Surgery, 2010. Se studien
3. Maghfour J, et al. Photobiomodulation CME del I: oversikt og virkningsmekanisme. Journal of the American Academy of Dermatology, 2024. Se studien
4. Hamblin MR, Liebert A. Virkningsmekanismer ved Photobiomodulation-terapi utover cytokrom c-oksidase. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 2022. Se studien
5. Wang X, et al. Samspillet mellom oppregulering av cytokrom-c-oksidase og hemoglobinoksygenering fremkalt av nærinfrarød laser. Scientific Reports, 2016. Se studien
6. Wang X, et al. Oppregulering av cerebral cytokrom-c-oksidase og hemodynamikk ved transkraniell infrarød laserstimulering. Journal of Cerebral Blood Flow & Metabolism, 2017. Se studien
7. Wunsch A, Matuschka K. En kontrollert studie for å fastslå effekten av behandling med rødt og nærinfrarødt lys på pasienttilfredshet, reduksjon av fine linjer, rynker og ujevn hud, samt økning i kollagentetthet i huden. Photomedicine and Laser Surgery, 2014. Se studien
8. Mota LR, et al. Photobiomodulation reduserer volumet av rynker rundt øynene med 30 %: en randomisert kontrollert studie. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 2023. Se studien
9. Glass GE. Photobiomodulation: kliniske anvendelser av lysterapi på lavt nivå. Aesthetic Surgery Journal, 2021. Se studien
10. Huang YY, et al. Biphasisk doserespons ved behandling med lys på lavt nivå: en oppdatering. Dose-Response, 2011. Se studien

Skrevet av Chaya Bollebakker, grunnlegger av Panacea Light Therapy. Oppdatert 15. oktober 2026.

Rødtlysterapi er en velværebehandling og ikke en erstatning for medisinsk behandling. Resultatene varierer fra person til person. Kontakt legen din ved plager.