Gezicht van een vrouw belicht door warm rood licht

Rødt lysterapi versus solarium: hva er forskjellen?

På avstand ser de like ut: Du går inn i en kabin eller stiller deg foran et panel, lyset slås på, og etter et kvarter kommer du ut igjen. Likevel er sammenligningen mellom rødt lys-terapi og solarium omtrent like meningsfull som å sammenligne en ovn med et kjøleskap fordi begge har en dør. Forskjellen ligger ikke i apparatets form, men i bølgelengden, og den avgjør om lyset bygger opp eller bryter ned huden din. Nedenfor kan du lese nøyaktig hvor denne forskjellen ligger, hvorfor rødt lys ikke gjør huden brun, og om du fortsatt kan ha nytte av det etter en dag i solen.

Hvorfor folk forveksler dem

Forvirringen er forståelig. Begge handler om lys på bar hud, begge bruker økter på et kvarter, og begge foregår i et rom fullt av lamper. Dessuten kalles rødt lys-terapi fotobiomodulering eller LED-terapi i fagspråket, og ordet «terapi» forsterker inntrykket av at det dreier seg om varianter av det samme.

Det er det ikke. Det synlige spekteret går fra fiolett til rødt. Rett etter fiolett ligger UV-stråling: kortbølget og energirik. Rett etter rødt ligger nær-infrarødt: langbølget og energifattig. Et solarium virker på den energirike siden, mens rødt lys-terapi virker på den rolige siden. De befinner seg i motsatte ender.

Rødt lys-terapi vs. solarium: sammenligningen

Kort sagt: Et solarium avgir UVA og UVB og gjør huden brun via pigment, med kjent skade over tid. Rødt lys-terapi bruker 660nm og nær-infrarødt fra 830 til 850nm, inneholder ikke UV, gjør ikke huden brun og stimulerer i stedet kollagenproduksjonen. Forskjellen mellom solarium og LED er altså ikke en gradering, men en motsetning.

Kjennetegn Solarium Rødt lys og nær-infrarødt
Bølgelengde UVA omtrent 315 til 400nm, UVB omtrent 280 til 315nm 660nm (rødt) og 830 til 850nm (nær-infrarødt)
Inneholder UV Ja, det er det virksomme prinsippet Nei, ingen UV-komponenter
Inntrengningsdybde UVB trenger nesten bare inn i overhuden, UVA trenger inn i den øvre lærhuden 660nm: 5 til 10mm. 830 til 850nm: 4 til 5cm
Hva det gjør med huden Stimulerer melanocytter til å produsere pigment og utløser en stressreaksjon i huden Tas opp av mitokondriene og øker ATP-produksjonen i hudcellene
Effekt på kollagen UVA bryter ned kollagen og elastin via enzymer I studier ble det observert økt kollagenproduksjon fra fibroblaster
Hudskade over tid Anerkjent risiko for tidlig aldring, pigmentflekker og varig hudskade Ingen tegn til kumulativ hudskade ved normal bruk
Bruning Ja, det er målet Nei, og det er nettopp poenget
Øktvarighet Vanligvis bygget opp fra noen minutter til et kvarter, med obligatoriske hviledager 10 til 15 minutter per område, 5 til 7 minutter den første uken, 5 til 6 ganger i uken
Øyebeskyttelse Påkrevd, UV skader hornhinnen og linsen Ikke strengt nødvendig, men briller følger med

Hva UV gjør med huden

UV har nok energi til å gripe direkte inn i DNA-et i hudcellene. UVB absorberes nesten fullstendig i overhuden og forårsaker der forbrenningen du ser som rødhet. UVA trenger dypere, inn i de øverste lagene av lærhuden, og det er der problemet oppstår.

I lærhuden finnes fibroblastene, cellene som produserer kollagen og elastin. UVA aktiverer enzymer som bryter ned nettopp dette kollagenet, og skader fibrene som gir huden fasthet. Resultatet over tid kalles fotoaldring: læraktig hudtekstur, redusert spenst, pigmentflekker og fine linjer. UV regnes dessuten som en anerkjent risikofaktor for varig hudskade, også fra et apparat.

Selve brunfargen er en beskyttelsesreaksjon. Melanocyttene produserer pigment fordi huden signaliserer at det er fare for skade. En brunfarge er derfor, biologisk sett, et synlig bevis på at huden har blitt utsatt for noe den må håndtere.

Hva rødt lys og nær-infrarødt lys gjør med huden

Rødt lys på 660nm og nær-infrarødt lys på 830 til 850nm virker på et annet sted. De absorberes av cytokrom c-oksidase, et enzym i elektrontransportkjeden i mitokondriene. Ved belysning frigjøres nitrogenmonoksid, ATP-produksjonen øker, og korte utbrudd av reaktive oksygenforbindelser fungerer som et reparasjonssignal. Denne prosessen kalles fotobiomodulering og er undersøkt blant annet ved Harvard Medical School og NASA. På temasiden om hvordan rødt og nær-infrarødt lys virker forklares det trinn for trinn.

For huden betyr det motsatte av UVA. Fibroblastene får mer energi til arbeidet sitt: I studier av hudbiopsier ble det sett økt kollagenproduksjon ved regelmessig bruk over flere uker. Det har betydning fordi kollagenlageret synker med rundt 1 % i året fra omtrent 25-årsalderen, og kan reduseres med opptil 30 % i løpet av de første fem årene etter overgangsalderen. Du finner mer informasjon i artikkelen om rødt lys for huden, og ved betent hud i artikkelen om rødt lys mot akne.

For å være ærlig: rødt lys fungerer ikke som en bryter, det bygger seg opp. I løpet av de første ukene bygger kroppen opp kapasitet, og deretter kan en effekt bli merkbar. Hvis du slutter for tidlig, får du lite igjen for det. For huden gjelder det at teksturen kan føles jevnere ved regelmessig bruk over flere uker, mens endringer i arr og pigment vanligvis krever enda mer tålmodighet, ofte måneder. Resultatene varierer fra person til person.

Spekter fra UV til nær-infrarødt lys med inntrengningsdybden i huden

Rødt lysterapi vs. solarium: hvorfor rødt lys ikke gjør deg brun

Dette er det vanligste spørsmålet ved denne sammenligningen, og svaret er nøkternt: Nei, du blir ikke brun av det. Rødt lys inneholder ikke UV, så melanocyttene får ingen stimulering til å produsere pigment. Noen ser en lett rødme rett etter en økt, men det skyldes økt blodsirkulasjon og er ikke brunfarge, og den forsvinner i løpet av en halv time.

For dem som ønsker seg brunfarge, er rødt lys altså ikke et alternativ. For dem som ønsker å forbedre hudkvaliteten, er det nettopp grunnen til å velge det: lysets oppbyggende side uten den nedbrytende. Det gjør det også egnet for personer med lys hud, mange pigmentflekker eller en grunn til å unngå UV. Hvis du bruker medisiner som gjør huden lysfølsom, bør du likevel rådføre deg med lege eller apotek først.

Produserer rødt lys D-vitamin

Nei. D-vitaminproduksjonen i huden krever spesifikt UVB, stråling rundt 290 til 315 nm. Rødt lys og nær-infrarødt lys ligger hundrevis av nanometer unna dette og kan ikke sette i gang denne reaksjonen. Hvis du mistenker mangel, bør du få det fastslått gjennom en blodprøve og drøfte tilskudd eller trygg soleksponering med fastlegen.

Det er en av de få tingene som UV-lys gjør, men rødt lys ikke gjør. Samtidig anbefaler helsemyndigheter vanligvis kosttilskudd fremfor UV-eksponering: Vitaminet kan fås andre steder, mens hudskadene ikke kan gjøres om.

Rødt lys etter solarium eller etter en dag i solen

Det kan du, og mange gjør nettopp det av den grunn. Rødt lys og nær-infrarødt lys påvirker reparasjonsprosesser: mikrosirkulasjonen forbedres, og makrofager skifter fra en proinflammatorisk til en reparerende modus. Brukere rapporterer at varm og stram hud føles roligere etter en økt. Noen praktiske punkter:

  • Ved solbrent hud bør du vente til den akutte rødheten og varmen har avtatt. Ikke lysbehandle åpne blemmer.
  • Hold de første øktene korte, 5 til 7 minutter, på 30 cm avstand.
  • Bruk på ren, tørr hud uten aftersun eller olje under økten. Hudpleie kan påføres etterpå.
  • Se det inte som ett tillstånd att oftare utsätta dig för UV.

Det sista förtjänar betoning. Det finns ingen forskning som visar att rött ljus upphäver UV-skador. Vad forskningen antyder är att läkningsprocesser i vävnad stöds. Det är något annat än en återställning.

Ögonskydd: obligatoriskt eller inte

Här skiljer sig de två återigen väsentligt. I ett solarium är UV-glasögon obligatoriska, utan undantag. UV skadar hornhinnan och bidrar till grå starr, och slutna ögonlock blockerar inte UV tillräckligt. Glasögonen är där inte ett komfortval utan en nödvändighet.

När det gäller rött ljusterapi är det annorlunda. Det finns ingen UV-strålning, och det finns inga indikationer på att rött ljus eller nära infrarött ljus med denna intensitet skadar ögonen. Strikt taget behövs alltså inga glasögon. Men det är obehagligt: på 15 till 30 cm från en panel är ljusintensiteten hög och du börjar automatiskt kisa. Därför följer skyddsglasögon med våra paneler. Det går också bra att blunda. Om du har en ögonsjukdom eller använder ljuskänsliggörande läkemedel bör du rådgöra med en ögonläkare i förväg.

Om du är osäker på om detta passar din situation kan du boka ett kostnadsfritt videosamtal på femton minuter med en specialist, utan säljsnack. Lämna en fråga nedan, så läser alltid en människa den: kommentarer besvaras av en människa inom 24 timmar.

Kvinna med skyddsglasögon framför en stor panel för rött ljus i sovrummet

Vilken apparat passar för vilket ändamål

Den som säger adjö till solariet och letar efter något för huden väljer vanligtvis en panel eller en mask. ATP Pro 700-panelen för rött ljusterapi är då det mest mångsidiga valet: tillräckligt stor för halva kroppen, alltså ansikte och dekolletage, men lika användbar för rygg, knän eller axlar. Om det bara är ansiktet du fokuserar på är Panacea LED-masken mer praktisk, eftersom avståndet automatiskt förblir konstant.

Ett tall avgör om en session är meningsfull: irradiansen, effekten som faktiskt når huden. I forskning används minst cirka 100 mW/cm². Billiga apparater når ofta 20 till 30 mW/cm². Panacea-paneler har en kalibrerad effekt på 130 till 200 mW/cm² vid 15 cm, med dioder som håller sig inom 5 nm från målvärdet. Under den tröskeln kan du exponera dig troget i månader utan resultat. Underlaget finns samlat på sidan med vetenskaplig forskning om rött ljusterapi.

Hvis rødt lys hos deg oftere forveksles med varme enn med UV, er sammenligningen med en infrarød badstue minst like oppklarende: forskjellen ligger i varme kontra bølgelengde.

Ofte stilte spørsmål

Er rødt lysterapi det samme som solarium

Nei. Et solarium bruker UVA og UVB, stråling som produserer pigment og på sikt bryter ned kollagen. Rødt lysterapi bruker 660nm og nærinfrarødt lys fra 830 til 850nm, på den andre siden av det synlige spekteret. Det inneholder ikke UV, du blir ikke brun av det, og kollagen brytes ikke ned, men stimuleres i stedet.

Blir jeg brun av rødt lysterapi

Nei. Brunfarge oppstår når melanocytter produserer pigment som reaksjon på UV, og rødt lys inneholder ikke UV. Rett etter en økt kan huden bli lett rød på grunn av bedre blodsirkulasjon, men rødmen forsvinner i løpet av en halv time. Hvis du ønsker deg brunfarge, finner du ikke det her, og nettopp det er utgangspunktet for denne typen lys.

Danner rødt lysterapi vitamin D

Nei, det krever UVB, stråling rundt 290 til 315nm. Rødt lys og nærinfrarødt lys ligger hundrevis av nanometer lenger unna og kan ikke sette i gang denne reaksjonen. Hvis du mistenker mangel, bør du ta en blodprøve og diskutere tilskudd med fastlegen. Dette er et av de få punktene der UV gjør noe rødt lys ikke gjør.

Kan jeg bruke rødt lys etter solarium eller en dag i solen

Det kan du. Rødt og nærinfrarødt lys støtter reparasjonsprosesser i vevet: mikrosirkulasjonen forbedres, og immunceller går over i en reparerende modus. Vent ved solbrent hud til den akutte varmen og rødheten har avtatt, hold de første øktene korte, og ikke belys åpne blemmer. Det opphever ikke UV-skader.

Trenger jeg briller ved rødt lysterapi

Ved bruk av solarium er UV-briller påbudt fordi UV skader hornhinnen. Rødt lys inneholder ikke UV, og briller er derfor ikke strengt nødvendige. På kort avstand er lyset likevel sterkt og ubehagelig, og derfor følger det med briller. Du kan også lukke øynene. Ved øyesykdom bør du rådføre deg med øyelegen på forhånd.

Vil du rolig utforske hva lys uten UV kan bety for huden din? Se ATP Pro 700-panelet, eller legg frem situasjonen din i den gratis videosamtalen. Finner du ikke spørsmålet ditt her, kan du se på ofte stilte spørsmål.

Rødt lysterapi er en velværebehandling og ikke en erstatning for medisinsk behandling. Resultatene varierer fra person til person; kontakt legen din ved plager.

Tilbake til bloggen

Legg igjen en kommentar

Merk: kommentarer må godkjennes før de publiseres.

Blog posts