Bølgelengder for rødt lys: hva gjør 590 til 1072 nm?

Rødtlysterapi handler om bølgelengder. Bølgelengden avgjør hvilken farge lyset har, hvor dypt det trenger inn i huden, og hvilke prosesser i cellene dine som reagerer på det.

I denne forklaringen kan du lese om hva de mest brukte bølgelengdene gjør, fra 590 til 1072 nm, og hva forskningen viser for hver bølgelengde.

Hva er en bølgelengde?

Lys beveger seg i bølger. Avstanden mellom to bølgetopper kalles bølgelengden og måles i nanometer (nm).

Hver bølgelengde har sin egen farge. Rundt 590 nm ser du gul-oransje lys, og mellom 620 og 700 nm rødt lys. Fra omtrent 750 nm kan du ikke lenger se lyset. Det kalles nær-infrarødt lys.

Hvor dypt trenger lys inn i kroppen?

Grovt sett gjelder det at jo lengre bølgelengden er, desto dypere trenger lyset inn. Rødt lys absorberes i stor grad i huden. Nær-infrarødt lys trenger lenger inn, til vevet under huden.

Det gjelder opptil omtrent 1100 nm. Over dette absorberer vannet i kroppen stadig mer lys, og det trenger derfor kortere inn.

Bølgelengden er ikke den eneste faktoren. Også en bredere lysstråle trenger dypere enn en smal (Ash et al., 2017). I tillegg spiller lysstyrken og hudtypen din en rolle.

Du ser ofte nøyaktige dybder i centimeter på nettet. De er misvisende, fordi de avhenger så sterkt av alle disse faktorene. Derfor oppgir vi ingen faste tall.

Hvilken bølgelengde for rødt lys er best?

Det finnes ingen bølgelengde som er best til alt. Hvis målet er huden, er gul-oransje og rødt lys best undersøkt. Hvis du vil nå vev som ligger dypere, er nær-infrarødt lys det naturlige valget.

Derfor kombinerer mange apparater flere bølgelengder. Da når du ulike dybder samtidig.

Bølgelengdene én etter én

590 nm: gul-oransje lys

Virker hovedsakelig i: de øverste hudlagene.

I en randomisert studie med 137 kvinner ga lys på 590 nm etter 10 økter omtrent like stor reduksjon i rynkevolumet rundt øynene som 660 nm: rundt 30 % (Mota et al., 2023).

630 nm: rødt lys

Virker hovedsakelig i: huden.

En av de mest brukte bølgelengdene i LED-masker. I en studie med 20 kvinner som brukte en maske med 630 nm to ganger i uken i 3 måneder, ble blant annet rynkedybde og hudens fasthet forbedret (Couturaud et al., 2023). En større studie med 136 deltakere brukte rødt lys mellom 611 og 650 nm og målte en økning i kollagentettheten (Wunsch & Matuschka, 2014).

660 nm: dypt rødt lys

Virker hovedsakelig i: huden og vevet rett under.

Dette er en av bølgelengdene som brukes mye i forskning for å studere aktiviteten til cytokrom c-oksidase, enzymet i mitokondriene dine som absorberer lys. I rynkestudien ovenfor var 660 nm sammenligningsbølgelengden for 590 nm (Mota et al., 2023).

810 nm: nær-infrarødt

Virker hovedsakelig i: dypere vev.

810 nm brukes mye i forskning på hjernen. I en dyrestudie førte daglig belysning med 810 nm hos eldre rotter til en aktivitet av cytokrom c-oksidase i hjernen som var sammenlignbar med den hos unge rotter (Cardoso et al., 2022). Dette er dyreforskning, så det er ennå ikke dokumentasjon på mennesker.

850 nm: nær-infrarødt

Virker hovedsakelig i: dypere vev, som muskler.

850 nm er en av de mest brukte nær-infrarøde bølgelengdene i hjemmeapparater, ofte i kombinasjon med rødt lys. Den overlapper i stor grad med 830 nm, en bølgelengde som også brukes mye i hudforskning.

940 nm: nær-infrarødt

Virker hovedsakelig i: dypere vev.

940 nm ligger innenfor området som cytokrom c-oksidase kan absorbere. Det er forsket mindre på dette enn på 810 eller 850 nm. Vi nevner det ærlig: Det er et supplement, ikke en bølgelengde med mange egne studier.

1060 og 1072 nm: dypt nær-infrarødt

Virker hovedsakelig i: det dypeste vevet innenfor rekkevidden til rødt lysterapi.

Disse bølgelengdene ligger nær 1064 nm, bølgelengden som er brukt i en rekke studier på mennesker. Forskere målte med spektroskopi at lys på 1064 nm økte mengden oksidert cytokrom c-oksidase, først i underarmen (Wang et al., 2016) og deretter i den prefrontale hjernebarken (Wang et al., 2017). En kontrollert studie av 68 voksne i alderen 18 til 85 år bekreftet denne effekten i hjernebarken (Saucedo et al., 2021).

Studiene brukte en laser og ikke LED-er, og 1072 nm er ikke nøyaktig det samme som 1064 nm. Det viser likevel at lys rundt denne bølgelengden når mitokondriene.

Oversikt

Rødt og nær-infrarødt: hva er forskjellen?

Rødt lys kan sees og absorberes hovedsakelig i huden. Derfor er det mest undersøkt for hudkvalitet.

Nær-infrarødt lys kan du ikke se, eller bare så vidt. På det meste ser du et svakt rødt lys. Det trenger dypere inn og undersøkes derfor for muskler, ledd og hjernen.

Begge absorberes av det samme enzymet i mitokondriene dine. Forskjellen ligger hovedsakelig i dybden. Du kan lese om hvordan dette fungerer i cellene dine, i forklaringen vår om mitokondrier og ATP.

Trenger du flere bølgelengder?

Ikke nødvendigvis for det samme hudområdet. I studien med 136 deltakere ga et bredt spekter fra 570 til 850 nm ingen ekstra hudeffekt sammenlignet med bare rødt lys (Wunsch & Matuschka, 2014).

Fordelen med flere bølgelengder ligger i dybden. Med rødt og nær-infrarødt lys sammen når du både huden og dypere vev i én økt.

Hvorfor ikke blått lys i et panel?

Blått lys (rundt 415 nm) trenger bare en brøkdel av en millimeter inn i huden. I en LED-maske kan det være nyttig for det øverste hudlaget. I et panel som er rettet mot dypere lag, tilfører det lite og tar opp plass som kunne vært brukt til røde og nær-infrarøde LED-er. Derfor har ATP Pro-panelene bare røde og nær-infrarøde bølgelengder.

Ofte stilte spørsmål

Hva er best: 660 eller 850 nm?

Ingen av dem er bedre. 660 nm virker hovedsakelig i huden, mens 850 nm trenger dypere. De utfyller hverandre, og derfor brukes de ofte sammen.

Ser du nær-infrarødt lys?

Nei, eller bare som et svakt rødt lys. At en LED nesten ser ut til å være avslått, betyr altså ikke at den ikke virker.

Blir lyset varmt?

Rødlysterapi virker ikke gjennom varme. Du kan kjenne litt varme, men effekten kommer fra selve lyset.

Hvor mange bølgelengder trenger du?

For huden kan rødt lys være nok. Hvis du også vil nå dypere vev, bør du velge et apparat med både rødt og nær-infrarødt lys.

Les mer

• Mitokondrier og ATP: slik virker rødt lys på cellene dine
• Forklaring på rødt og infrarødt lys
• Fungerer en LED-maske virkelig?

Kilder

1. Ash C, et al. Effekt av bølgelengde og strålebredde på penetrasjon i samspillet mellom lys og vev ved bruk av beregningsmetoder. Lasers in Medical Science, 2017. Se studie
2. Mota LR, et al. Photobiomodulation reduserer volumet av rynker rundt øynene med 30 %: en randomisert kontrollert studie. Photobiomodulation, Photomedicine, and Laser Surgery, 2023. Se studie
3. Couturaud V, et al. Reversering av tegn på aldrende hud med rødlysbasert Photobiomodulation. Skin Research and Technology, 2023. Se studie
4. Wunsch A, Matuschka K. En kontrollert studie for å fastslå effekten av behandling med rødt og nærinfrarødt lys på pasienttilfredshet, reduksjon av fine linjer og rynker, hudens ruhet og økning i intradermal kollagentetthet. Photomedicine and Laser Surgery, 2014. Se studie
5. Cardoso FS, et al. Photobiomodulation av cytokrom c-oksidase ved kronisk transkraniell laserbehandling av unge og aldrende hjerner. Frontiers in Neuroscience, 2022. Se studie
6. Wang X, et al. Samspillet mellom oppregulering av cytokrom-c-oksidase og hemoglobinoksygenering fremkalt av nærinfrarød laser. Scientific Reports, 2016. Se studie
7. Wang X, et al. Oppregulering av cerebral cytokrom-c-oksidase og hemodynamikk ved transkraniell infrarød laserstimulering. Journal of Cerebral Blood Flow & Metabolism, 2017. Se studie
8. Saucedo CL, et al. Transkraniell laserstimulering: mitokondrie- og cerebrovaskulære effekter hos yngre og eldre friske voksne. Brain Stimulation, 2021. Se studie

Skrevet av Chaya Bollebakker, grunnlegger av Panacea Light Therapy. Oppdatert 15. oktober 2026.

Rødt lysterapi er en velværebehandling og ikke en erstatning for medisinsk behandling. Resultatene varierer fra person til person. Kontakt lege ved plager.